Kunsthistorisk bakgrunn / lokalhistorisk vinkling:

E

Edvard Munch er Norges største kunstmaler gjennom tidene. Han var en omstridt samtidskunstner i sin egen tid, og ville bosette seg i en liten by på kysten etter oppholdet på psykiatrisk klinikk i København, blant annet fordi han ikke orket alle konfliktene og ”trøkket” i kunstlivet i hovedstaden. I løpet av den tiden han var i København og Kragerø, begynte imidlertid anerkjennelsen å innhente ham, både nasjonalt og internasjonalt. Han solgte godt, ble innkjøpt av det offentlige kunst-Norge og større samlere (bl.a. av Rasmus Meyer i Bergen og av Nasjonalgalleriet) og han vant konkurransen om Aula-dekorasjonene i Oslo. Dette ga startskuddet til de to mest kjente verkene han skapte i Kragerø, ”Solen” og ”Historien”. I tillegg brukte han tiden i Kragerø til å male en del av sine beste portretter av venner og kontakter i kunstlivet. Han malte også en del bilder av Kragerøs bymiljø og heiene rundt som han var spesielt svak for. Mange mener at han hadde sin glansperiode som maler i Kragerø. Vi kan lese i Atle Næss sin biografi ”Munch”:

I

juni (1909) kommer sommeren for fullt til Kragerø. Lokalavisen kan melde at det er mer makrell enn noen kan huske. I Skrubbens hage summer insektene, og løvetannens blomster folder seg ut overalt. (…) Munch selv sier at nervene hans nå er så mottakelige og øvelsen så stor at alt han gjør, blir kunst. Slektningen (Ravensberg) er helt enig: Munch maler nu bedre enn noensinne, hans oppspilte nervesystem mottar inntrykkene så fine og skarpe, hans to portretter av Jappe og fra Skrubbens have er glimrende…

N

Naturen og roen i småbyen kan også ha bidratt til å gi ham den konsentrasjonen han trengte for å komme i gang igjen etter den psykotiske tilstanden som bragte ham til klinikken i København. Det at kystbyen har hatt en positiv effekt på et følsomt kunstnersinn er noe vi kjenner til fra kunsthistorien, og dette er også verd å trekke fram i en jubileumssammenheng; Kragerø som fenomen i norsk kunsthistorie generelt. Dette kan også trekkes i retning av Kragerø som feriested og turistmagnet, historisk sett og fram til idag. Hva er det ved Kragerø som tiltrekker seg både kunstnere og turister?

K

ragerøs betydning for Munch kan ikke overvurderes” sa Kjetil Bjørnstad under sitt konsertforedrag på bybrua under Munch-jubileet 2009. Vi kan ikke si oss mer enige. Her i Kragerø fikk Munch en ny start etter nervesammenbruddet, og møtet med naturen og menneskene her ga livet og kunsten en ny retning som senere er blitt sentrale deler av norsk og europeisk kunsthistorie.

V

italismen som kunstretning kommer over Europa samtidig med at Munch finner tilbake til livskreftene i Kragerø. På mytisk vis - som så mange ganger i Munchs liv - går hans personlige liv og kunsthistorien hånd i hånd. Vi kan spørre oss om dette er tilfeldig, eller om det ikke også er slik at store kunstnere skaper historie og kunsthistorie - nettopp gjennom sine liv. Og mer eler mindre bevisst. Sikkert er det at "Solen" er blitt selve hovedverket i vitalismen som kunstretning. Fremveksten av friluftsbadene langs kysten, nudismen som fenomen, soldyrkingen som fritidssyssel og hyttelivet langs kysten kommer i kjølvannet.

Lokaliteter og lokale ressurser:

J

ubileet vil satse på stor grad av utendørs-/frilufts-aktiviteter der man opplever Kragerø og omgivelsene ”med Munchs øyne” i forhold til bildene han skapte her og hans historie i byen.

I

tillegg vil vi ta i bruk flest mulig av kommunenes kulturinstitusjoner for å presentere Munch som kunstner, hans tid i Kragerø og andre relaterte temaer.

Tekst: Katja Cecilie Ræder Aarflot

 

 

Klikk her for å se billedmontasjen Lasse Jacobsen ved Munch-museet har laget om Munch i Kragerø.

  • http://www.munchikragerø.no/images/2017/

Kragerø Kulturkontor 2013 // Rådhusgata 5, 3770 Kragerø // Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. // 35 98 63 00