LIVSKRAFT I KRAGERØ 1909-1916

Edvard Munch ankommer Kragerø 5.mai 1909 med postbåten sørfra. Han kommer rett fra et åtte måneder langt opphold på doktor Jacobsens nerveklinikk i København. Friskmeldt, og etter hvert nervesterk inntar han hjemlandet etter flere år i utlendighet - et utenlandsopphold som hadde ført fram til det famøse nervesammenbruddet i 1908.

Av Katja Aarflot. 

Munch og hans venn og slektning Ludvig Ravensberg tar inn på Victoria Hotell, midt i sentrum. Munch har bestemt seg for å finne et lite, rolig sted for å slå seg ned og male og være i fred. Målet for hjemreisen er ikke satt, men sikkert er det at han ikke vil tilbake til Kristiania, der «alle problemene stammet fra». Åsgårdstrand er også ute av diskusjonen for denne epoken i livet hans. Han vil begynne på nytt og være i fred til han er i gang igjen som maler og menneske. Allerede første kvelden i Kragerø føler Munch et velbehag, og legger ut på en aftentur med sin venn. De finner Skrubben, en stor villa til leie på kanten mellom byen og omkring-liggende åser og viker. «Enkefru Bredstorffs hus til leie, tolv værelser for fem hundre kroner». Munch bestemmer seg raskt. Ravensberg lurer på om de ikke burde se Langesund også, men Munch lar seg ikke overtale. Isteden blir vennen sendt til Kristiania for å hente «mester Munchs nærmeste», nemlig bilder og lerreter, mens maleren selv  installerer seg på Skrubben. Vennene Christian Gierløff, Jappe Nilsen og Ravensberg går deretter inn  i en slags «turnus» for å støtte og bo med den store kunstneren. I tillegg tilsetter de to lokale krefter; Inga Staerk og Stina Krafft som husholdersker. Hverdagslivet på Skrubben er beskrevet i Ludvig Ravensbergs dagbøker og til dels også av Jappe Nilsen. Huset fylles av venner som kommer på besøk den første tiden; Jens Thiis, Thorvald Stang, Ravensberg,  Gierløff og Jappe. Alle må males; Munch «krever» å få portrettere enhver som setter sine ben på Skrubben. Disse legemstore portrettene er ansett som noe av det fineste rent teknisk Munch har malt, og portrettet av Jappe Nilsen er legendarisk. 

«Kringsatt av venner»

Vennene spiller en viktig rolle i Munchs  periode i Kragerø, og slår kanskje bena under mange myter om den ensomme, deprimerte kunstneren. Tvert imot forteller vennene om en munter og til dels svært munnrapp og humoristisk maler som er i sitt ess når de samles om kvelden og kan gå løs på både andre kunstnere og dypere samfunnsspørsmål med stort vidd. Men som en av dem skriver i dagboken, lett lakonisk; «Det går bedre med Munch nu. Han kan ikke være alene enda  - men han kan jammen ikke være sammen med noen heller». Godt da å ha gode venner som holder ut med det aller meste. Ikke lenge etter at Munch har gått i land i Kragerø, utlyses konkurransen om aula- dekorasjonene i hovedstaden. Munch er først ikke blant de inviterte. Men tiden jobber for ham – og det gjør ikke minst hans gode venn, Jappe Nilsen. Jappe er kunstkritiker i Dagbladet, og senere kjent som «Munchs venn og våpendrager» i diskusjonen om auladekorasjonene. Han skriver flammende i avisene om at det ikke går an å arrangere en nasjonal konkurranse og ikke invitere den største av dem alle med – Edvard Munch. Mye om og men senere – Munch vinner konkurransen der det til slutt står mellom ham og Emanuel Vigeland. Juryen klarer imidlertid ikke å bestemme seg innen fristen de selv har satt til Universitetets hundreårsjubileum, og jubileet feires med skittengule silketapeter i nisjene. «Et seierrikt nederlag» konstaterer Munch som mener at tiden arbeider for ham og hans kunst. I mellomtiden har han begynt å selge godt, også i sitt eget land, med to store prestisjefylte innkjøp på rappen, først av Rasmus Meyer i Bergen og så av Nasjonalgalleriet. Disse innkjøpene bidrar både til sårt tiltrengt selvtillit og en økonomisk trygghet i kampen omkring den nasjonale utsmykningen. Munch utsettes for en hets i media som mangler sidestykke; både satiretegninger og magesyre-etsende kritikker slås stort opp mot Munch i konkurransen. Da er det godt å ha vennene, kakkelovnen på Skrubben der man kan kan fyre opp med hva man vil, og en skrivefør venn trygt plassert i nasjonens kulturavis nummer en.

Gate i Kragerø (1913)
Gate i Kragerø 1913. 

 «Hestekuren»

Allerede i 1910 kjøper Munch Nedre Ramme gård i Hvitsten, samtidig som han nedbetaler siste avdrag på huset i Åsgårdstrand. Maleren ønsker økonomisk handlefrihet og spillerom – ikke minst fysisk for å få plass til de gigantiske aula-arbeidene. Skissene utføres i full størrelse, både  til Solen og Historien. Han bygger sitt første friluftsatelier i haven på Skrubben. Her har han utsikt ut Kragerøfjorden og til den berømte soloppgangen som vinterstid er modell for fondveggen i aulaen. Munch står ute i all slags vær og maler, og det finnes fotografier tatt av ham selv med auladekora-sjonene dekket av snø. «Hestekuren» bidrar til å forsterke bildene som han anser som sine egne barn, som både puster og lever. Av samme grunn var ferniss noe av det verste han visste, og mang en saftig diskusjon om dette tema om er overhørt på Skrubben mellom ham og Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis. En tur over fjellet med den nyåpnete Bergensbanen allerede sommeren 1909 skal ha gitt Munch inspirasjon til mesterverket «Arbeidere i sne». Dette er også malt på Skrubben. Modell er nabo og etter hvert hans gode venn, Kristoffer Hansen (senere Stoa). Hansen var en rallar og en pioner i arbeiderbevegelsen i Norge; kraftig og atletisk med kjempestore arbeidsnever. I tillegg var han en habil felespiller, og de to delte mang en hyggelig kveld og også en flaske vin eller to, ifølge muntlige kilder i byen i dag. En annen modell som kom til å bety mye for Munch i Kragerø, var Børre Eriksen. Den gamle sjømannen og verftsarbeid- eren som kom til å bli den sentrale  skikkelsen i «Historien» var nøkkelen som løste oppdraget for Munch. Han har senere sagt at det var møtet med denne mannen som ga ham hele Historien. Andre mindre kjente verk fra Kragerø- perioden er rene landskapsbilder av vinter i skjærgården. Det er tydelig at Munch har vært fascinert av det karrige livet og de sterke kreftene i naturen som folk her har måttet lære seg til å leve med i generasjoner. Om bylivet fremsto som noe degenerert og angstfylt, fremsto  karrigheten og nødtørftigheten langs kysten som et livskraftig ideal for Munch i denne perioden.


Munch i arbeid med motivet «Gate i Kragerø», omgitt av nysgjerrige barn i gata på Skrubben. Foto: A. F. Johansen.

Aktuelle verk:  

Vårarbeid i skjærgården
Vinternatt ved kysten
Snøstorm ved kysten
Hus i Kragerø
Arbeidere i sne
Portretter av Jappe Nilsen, Christian Gierløff og Ludvig Ravensberg.

Vitalismen som kunstretning

Rundt 1910 feier en vitalistisk vind inn over Europa. Ikke bare i malerkunsten, men idealene på så mange områder påvirkes av «naturlige» strømninger. Nudismen, friluftsbadene langs kysten, vegetarianismen og fysisk fostring av ulike slag entrer arenaen. Malerkunsten reagerer med å bevege seg bort fra de støvete interiører og ut i det blanke, harde solskinnet, nakne badende menn strekker seg mot himmelen og Gud vet hvor det skal ende… Munch har nettopp kommet til Kragerø og slått seg ned i det norske landskapet for første gang på fire år. Etter oppholdet på klinikken føler han seg renset og hel igjen, og sier sågar at «Mine nerver er nu så finstemte at alt jeg tar i blir til kunst». Intet mindre. Vitalismen i kunsten, og vitalismen på vei tilbake i livet. Skrubben blir det perfekte utgangspunkt for rene landskapsmalerier; bort fra det sjelelige landskapet med de buktende viker i Åsgårdstrand – her er det bratte klipper og friksjon i landskapet. Og et uendelig utsyn mot horisonten… Munch står på det norske grunnfjellet og tar sikte på en ny epoke i livet: vitalismen. Interessant for oss i Kragerø er at så mange av hans motiver fra Kragerø er malt om vinteren. Is og snø i skjærgården, tømmerstokken på vei ut av skogen, den galopperende hesten på vinterføre – alt vitner om et barskt og rent møte med de naturgitte omgivelsene. Kanskje finner Munch det befriende å bevege seg ut av det sjelelige landskap og over i den frie natur på dette tidspunkt i livet? «Her er det bare hav og skog og luft – Det er virkelig godt noen timer ikke å lese om krigen – Jeg er ellers generelt litt utmattet – Vanskeligheter med en svært nervøs syk søster og så andre familiesaker får meg til å føle at en snikende krig foregår i hele naturen – som kanskje er likeså ille som den akutte tåkekrigen på slagmarken» (Edvard Munch i brev til Gustav Schiefler, sendt fra Kragerø i 1914). Fra å studere det menneskelige interiør og psykologiske drama mellom menneskene, er han nå mer oppmerksom på den rene natur. Mange av bildene malt i Kragerø viser naturkreftene med mennesker som ubetydelige statister mer enn som hovedpersoner i bildet. I sentrum står naturen som en universell og krevende, men samtidig generøs gave til oss alle. Dette blir utgangspunktet for auladekorasjonene som skapes i Kragerø; Solen og Historien. Store flater er malt kun av naturen. Størst av dem alle er solen. 


Arbeidere i sne (1910). 


"Den gule tømmerstokk". 


"Galloperende hest". 

Aktuelle verk:

Solen
Historien
Galopperende hest
Den gule tømmerstokken
Livet (henger i Oslo Rådhus)

Kragerø og Skrubben må finne seg i å dele årene 1910-1916 med både Grimsrød på Jeløya og Nedre Ramme i Hvitsten før Munch flytter inn på Ekely i 1916. Da er på mange måter de «festnende og formende» årene etter sammenbruddet over, og Munch er igjen etablert på kunstscenen i hovedstaden. Der blir han stående resten av sitt liv, og kombinerer dette med opphold i husene sine i Åsgårdstrand og Hvitsten – fram til han dør i januar 1944.  Idag og i uoverskuelig tid framover blir disse stedene besøkt av stadig nye generasjoner som ønsker å ta del i og oppleve hans kunst og livshistorie.

Kilder:
Hans-Martin Frydenberg Flaaten: Soloppgang i Kragerø
Hans-Martin Frydenberg Flaatten: Munch i Moss
Muntlige kilder i Kragerø
Avisarkivet på Munchmuseet
Helle Ravn = Jappe Nilssen

 

Vi Tilbyr:

Kultur-kameratene:
• Munch vandringer med formidling på norsk og engelsk.
• Foredrag om Munch og Kragerø www.kultur-kameratene.no
Kragerø kommune: Kart over Munch tavlene i Kragerø.

 
Munch vandring med Kultur-kameratene. 


Vinternatt ved kysten (1910-1913), Munchmuseet.

 

Kopi av kjente Munchmotiver er satt opp i området rundt Skrubben og andre sentrale steder i Kragerø.

Løypa er oppe hele året.

  • http://www.munchikragerø.no/images/2017/

Kragerø Kulturkontor 2013 // Rådhusgata 5, 3770 Kragerø // Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. // 35 98 63 00